|
|
 |
 |
|
|
(29.06.19)
Storfavoritten
innfridde, men
det måtte til
en voldsom
spurt for å
avgjøre.
|
Her
lå Tor Erik
Hadland på bakhjulet
til Jan Owe
Jakobsen, men
han kom ut av
dragsuget og
kastet seg
fremst. Bak
Hadland
trillet Jakobsen,
Vollen og
Idsø.
|
Senere
i kveld blir
det
premiesermoni
på klubbhuset
fra klokken
19:00. Her
blir det også
Thomas Bechmann
sin filma
fremvist.
|
Vi forsøkte
å følge rittet
live her!
|
Bilder
ligger her!
|
|
|
Offisiell liste
| NR |
NAVN |
TID |
1
|
Tor Erik Hadland
|
1:25:40 |
| 2 |
Jan Owe Jakobsen
|
+1 |
| 3 |
Øyvind Vollen
|
+2 |
| 4 |
Anders Idsø
|
+3 |
| 5 |
Ove Landa
|
+57 |
| 6 |
Terje Bjelland*
|
+1'12
|
| 7 |
Hans
Baardsgaard* |
+1'15 |
| 8 |
Daniel Vatland
|
+2'15 |
| 9 |
Ronny Hauge
|
+3'14 |
| 10 |
Svein Erik
Stangeland
|
+3'15 |
| 11 |
Einar Hebnes
|
+7'19
|
| 12 |
Christian
Gramstad
|
+7'20 |
| 13 |
Sven Erik Nordbø
|
+10'09 |
| 14 |
Per Arne Erland
|
+10'10 |
| 15 |
Jarle Eike
|
+10'13 |
| 16 |
Gitle Martell
Aarre
|
+19'04 |
Vi kan
ennå lære noe av onkel Eia
I dag arrangeres altså Eialøpet. Et
sykkelritt i ånden av Eirik Sunde.
Eiaen hadde en spesiell evne til å
knytte bånd og ta seg av alle i
gruppa. Alle vi som møtte han på vår
vei vil ha historier, så også jeg.
Mitt første ordentlige møte var da jeg
som juniorspiller ble kalt opp på en
B-lagskamp ingen andre orket å stille
opp på, borte mot Skånevik. På ferga
tok Eirik rollen som
inkluderingsansvarlig ovenfor den nye
i gruppa. Han fanget fort opp at jeg
var interessert i musikk og anekdotene
startet å hagle, som da han var på
Jokke-konsert og i bytte mot en øl
hadde fått klimpret litt på en gitar
underveis i konserten mens gitaristen
drakk opp øla.
Senere i 2000 startet jeg en personlig
nettside, noe som faktisk ikke var
helt uvanlig i internettets barndom.
Her skrev jeg litt om fotball og hadde
en side hvor jeg skrev om "Vaulen
Beachboys". Da dette ble fanget opp
spredte Eirik den kryptiske adressen
og skrev den også opp på en lapp som
hang i brakkene på Hinna.
Plutselig skjøt besøkstallene til
himmels for min lille nettside. Eiaen
som var oppmann og Jarle Eike som
spilte på A-laget startet å sende
bilder og rapporter fra trening og
kamp og i 2001 var det hele blitt til
en ren nettside om Vaulen Beachboys -
selv satt jeg på gutterommet og
oppdaterte før jeg i 2002 selv kom mer
med. Plutselig hadde Eiaen umerkelig
også fått meg til å bli oppmann rundt
A-laget.
Årene gikk og den daglige kontakten
med oppdateringer om Vaulen ble til et
vennskap med Eiaen. På lange
bortekamper fikk jeg sitte på i
Eia-mobilen. En Petter
Smart-innretning av en bil. I
hanskerommet hadde han koblet en slags
varmestav som han kunne koble via
sigarettenneren. Han slapp så dette
varmeelementet nedi et krus med vann,
samtidig som han stapp oppi en tepose.
Plutselig satt han der med en deilig
kopp med varm te!
Da Vaulen skulle lage kunstgressbane
ble den samme bilen brukt til å slådde
banen. Bilens siste tur var også på en
Vaulen-kamp borte mot Viking, men da
Eiaen skulle rygge hjem løsna
forhjula.
En dag kom også Eiaen på døra med to
svære esker og flere ryggsekker med
historiske permer. Her var historikk
helt tilbake til oppstarten i 1938 og
gamle programblader. Han mente det var
best jeg overtok disse nå.
Eiaen fikk flest A-kamper av alle, men
det var på C-laget jeg fikk æren av å
spille sammen med han. Lårstrekkene
var mange, men Eiaen var allikevel
verdens beste keeper på lite mål. Vi
tok faktisk tre strake KM-gull sammen
fra 2002 til 2004, noe som vel
vanskelig skal la seg kopiere?
I 2011 fylte Eirik 50 år. Det hele ble
feiret i stor stil med busslass til
Utstein Kloster den ene helga for
konsert, så en helg ble det arrangert
sykkelløp i en trase som hadde start
og mål på Vaulenbanen. Her hadde han
samlet et svært felt med et drøss av
gamle vaulenspillere fra fire tiår.
Den siste tiden slet Eirik Sunde med
psyken og den siste gangen jeg fikk se
han var høsten 2013. Jeg hadde stilt
med opp bak det ene målet på Midjord
hvor Brodd og Vaulen spilte mot
hverandre. Eiaen kom på sykkelen og
parkerte den i ballnettingen bak målet
før han stilte seg opp på siden av
meg.
Det var den siste vaulenkampen Eiaen
så og at han gjorde det sammen med meg
var en stor ære.
Min historie er ikke unik, i dagens
Eialøpet vil vi finne drøssevis av
folk som har sine historier sammen med
Eiaen.
Nå skal nye historier skrives.
|
|
|
