|
|
 |
|
 |
| (22.06.10) Vaulen Piker
29+ spilte mandag sin siste kamp før sommerferien. |
| Her følger referatet
til Anne Berit Haugsnes. |
| Nå har vi også
laget en egen samleside med referatene for Piker 29+. |
|
|
|
Tasta – Vaulen 1–1
Siste kampen for vårsesongen
gikk mandag etter stengetid, kl 20.30. Vaulens piker skulle spille mot
Tasta, en returkamp som var satt opp på vårsiden av sommeren
og som det var stilt store forventninger til. Vi kom for å vinne
som alltid. Etter litt roting rundt på Tastaveden og ymse andre
utposter ankom vi Vardeneset (?) tidsnok til en aldri så liten oppvarming
og peptalk. Vi stilte med 2 innbyttere, passelig.
Kampen kom i gang og Tasta
presset høyt fra start. Dessverre resulterte det, som så mange
ganger før, i at vi fikk et mål mot oss. Tidlig. Etter dette
var det en jevn kamp som bølget litt frem og tilbake og vi kom til
vår del av sjanser. På en bølgetopp uti omgangen fant
en medspiller Janne som hadde sneket seg bak Tasta’s forsvar og sto perfekt
umarket ved bakre stolpe. Hun fikk ballen på foten og breisida den
inn, overlegent rutinert. Det var et klassisk spiller-umarkert-på-bakre-stolpe-mål
og ingen er mer sikker enn Janne når hun skal sette ballen. Vi utligna
til 1-1 og herfra og inn var det knallhard pressing og solid forsvarspill
fra Vaulen for å holde stand ut omgangen. Tasta fikk et veldig heldig
frispark like utenfor vårt mål, men muren vår var derimot
støypt i hardbetong av høyeste kvalitet og det kombinert
med at vi hadde bytta ut ballen men dårlig en gjorde at ballen gikk
like utenfor. Keeper Lene, som i nok en kamp var bunnsolid, hadde full
kontroll (selv om muren stilte seg midt foran keeper…)
2. omgang kom godt i gang
og herfra og inn var det ikke tvil om hvem som var det beste laget. Det
eneste Tasta kunne stille opp med var en spiss, noen løpeivrige
vinger og et forsvar som sparket mer i beina enn på ballen. Dårlig
markering av Tasta gjorde at vi hadde muligheter til å spille en
del sammen. Vi stilte opp med et samspill utav denne verden og kom til
så mange sjanser at det nesten var flaut at vi ikke i alle fall satt
et av dem. Vi løp dem rett og slett i senk og spilte dem på
rævva. Selv om vi hadde dommeren mot oss på noen av Jannes
spastiske etterslenger var bortelagets banehalvdel å regne som hjemmearena
for oss.
Resultatet ble 1-1, men
moralsk sett var Vaulens Piker 29 den rette vinner.
Dagens nedtur var to hyperventilerte
Tastaspillere det ble for mye for. I den anledning har jeg lest meg opp
på hyperventilasjon og kan informere om at når man puster for
mye, så kan man komme til å tømme seg for CO2, kulldioksid
og partialtrykket (deltrykket) av CO2 i blodårene våre synker
og vi får en følelse av at vi ikke får nok luft, selv
om vi har pustet inn masse oksygen. Vi puster mer og mer og dette fører
til brystsmerter og vi gisper tilslutt etter luft. Når noen begynner
å puste på en slik måte, skal man ha en liten pose for
hånden. Ta fram den lille posen og få ”pasienten” til å
puste rolig inn og ut i posen inntil ”pasienten” føler seg bedre.
Minst et minutt. Det er ikke farlig, det fører til at CO2 nivået
i blodet bygger seg opp til et normalt nivå igjen.
Dagens høydepunkt,
blant mye bra spill og keeperredninger,var en Tastaspiller på 17-18
år som trua May Lene, vår tøffeste fengselsbetjent,
med ”du drar meg ikkje i trøyå, eller så...” Ubetalelig. |
|
|
|
