MENY
NYHETER
A-LAGET
ANDRE LAG
INTERAKTIVT
ARKIV
GJESTEBOK
E-POST

Første seier lar vente på seg
(04.05.10) Vaulen Beachgirls har spilt to kamper før og etter helgen.
Etter 5-4 tap i seriepremieren håpte Vaulen Beachgirls å få sin første seier.
Igjen ble det jevne kamper, men som Anne Berit Haugsnes rapporterer ble det ikke seier nå heller.
Fredag 30.april
Tjensvoll Vaulen 21
Fredag 30. april, dagen da våre tanker kretset rundt selvangivelsen og 1.mai tog, sto slaget mellom Vaulens Piker 29 og Tjensvolls Piker 19. Etter timevis i kø gjennom, ironisk nok, Tjensvollkrysset, kom vi omsider frem til kampens arena på den beryktede Lassa, hjemmebane til både Fullhams Brede Hangeland og Vikings cuphelt mot Molde i 1989, Jan Fjetland. Vi startet kampen bra og presset hardt. Mange sjanser resulterte i måltørke for oss i 1. omgang.
Andre omgang begynte litt verre der Tjensvolls juniorjenter raljerte med forsvaret vår ganske bra en periode. Hadde det ikke vært for vår topptrente, reaksjonraske og dyktige keeper Lene, så kunne resultatet vært annerledes, men kampen endte altså 2-1. Vi hadde mye bra spill og mange klokkerene taklinger som resulterte i bra brudd på midtbanen og gode overganger. Vi hadde løp i bakrom, bevegelse og godt samspill. Okke som, resultatet sto seg til 2-1 og vi lusket litt slukøret hjem til skatteoppgjør og 1.mai- paroleplanlegging.
Oppsummert var banens under par en dommeren som burde tatt en titt i regelboka før neste hjemmekamp, samt en titt på klokka før han blåser av kampen.
Banens beste var May Lene som hadde et kanonskudd inn i evigheten i 1. omgang. Vi følte vi alle var tilbake i VM kvaliken på Wembley i 1992 og bivånet Rekdals kanon som gikk inn i evigheten, vi hørte Lersveen kommentere i det fjerne før vi så May Lenes suser gå møne og vinduet øverst på Vidarhuset for deretter å sneie en sortlakket bil fra Eiganes på sin ferd ned igjen.
Mandag 3.mai
MIL Vaulen 00
Helgens sol og dugnad satt godt i skrotten da Vaulens Piker 29 begav seg ut over fjorden til Tau for å ta oppgjøret mot Midtbygden piker 19. Oppstilling på kaien talte 9 piker i alt, en innbytterstall på over 20%. Sjøen sto hvit imot oss, samme farge som vi fryktet ved landgang på Tau, men sjøen var mild og vi slapp fra det med skrekken. Vi ankom Tau en liten time før kampens start og fikk tid til både toalettbesøk i Kirka og påfyll i vannflaskene. Garderobefasilitetene var naturell, men dette hindret oss ikke mer enn at kampen skulle vinnes.
Etter lett oppvarming fikk vi merke suget av en litt fuktig gressmatte. Vi begynte å skjønne at dette ville ta krefter, men hadde store forhåpning om seier etter å ha smugtittet på oppvarmingen til MIL. Kampen startet veldig rotete fra begge sider og byttene var hyppige i starten. 1. omgang var et blodslit og en kamp mot sol og motvind.
Etter at 1. omgang var over følte vi at maskineriet endelig var i gang og vi begynne å bli varm. Det tar tid å varme opp en gammel skrott, men nå skulle kampen vinnes.  Vi presset hardt og kampen bølget litt frem og tilbake. Den som vant midtbanen kom til å vinne kampen og vi hadde mange som offret både en fot og en lem for seier i dag. Dessverre så ville ikke sjansene våre inn i nota, (ikke MIL sine heller, heldigvis). Vi kom fra det med 0-0, et fair resultat og vi tok med oss sesongens første poeng. Jippi!
Kampens beste var en selvoppofrende Kristina som med rå kraft og glatte sko kjempet en utmerket kamp på midtbanen. En major idrettsskade er en liten pris å betale for ett viktig poeng. Nå er poengfangsten i gang.
Banens under par var gresstuster, søle og grussko.